Trøndelag er full av sagn, historier, myter. Vi lar oss fortsatt fascinere av dem, slik våre forfedre var opptatt av dem. Bli bedre kjent med et knippe av Trøndelags historier – og finn ut hvor du kan lære mer om dem.

Peter Nicolai Arbos romantiske maleri fra 1859, av Olav den Helliges død.

Tore Hunds mystiske reinskinnskofte?

Slaget på Stiklestad er viden kjent, men Olav den Hellige sin banemann – Tore Hund – hva var det med den mystiske reinskinnskofta han bar?

Banesåret fikk Olav av den nordnorske stormannen Tore Hund, og det heter seg at ikke noe våpen beit på reinskinnskofta til Tore Hund, Sigvat skald uttrykte det slik:

Gavmild konge merket hvordan kraftige galdrer fra trollkyndige finner fullt ut Tore berget; da gullets herre hamret «hunden» over aksla med gullprydet klinge – den beit ikke på ham.

Er det egentlig en kobling til samisk historie her? Til selve Slaget på Stiklestad? Noen mener det!

Bli bedre kjent med sørsamisk historie på det sørsamiske museet og kultursenteret i Snåsa,  Saemien Sijte.

Hva med et besøk på norgeshistoriens mest kjente slagsted? Opplev Vikingsommer på Stiklestad fra 21. juni til 8. august, festivalen Olsokdagene med Spelet om heilag Olav, og mye mer. Les mer websiden til Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Ulv, ulv!

Finnes det et mer mytisk dyr enn ulv? Har du tenkt over hvordan synet på ulven har endret seg gjennom århundrene?

Ulven var et forbilde for jernalderens krigere her til lands, fordi den var fryktløs og god til å jakte i flokk. Den ble ansett som et mytisk dyr som var farlig, men som også hadde mot og styrke. Mannsnavnet Ulv ble brukt alt fra 400-tallet. Det ga styrke og jaktlykke til den som bar navnet. De villeste krigerne i vikingtid ble kalt berserker, og kledde seg i ulveskinn før de gikk i strid. Beretninger forteller at de var fryktinngytende og spesielt brutale. Dette er noe av bakgrunnen for at man mente enkelte mennesker kunne omskape seg til rovdyr.

Ved innledningen til middelalderen var ulven et fryktet, men respektert rovdyr, nært knyttet til tidens krigerideal. Overgangen til fast dyrehold av kyr, sau og rein endret naturlig på menneskenes holdning til ulven. I det nye verdensbildet som ble innført med kristendommen, var mennesket naturens hersker og respekten for ulven endret seg til frykt. Enkelte stavkirker fra denne tiden er utsmykket med mytene om hvordan Odins sønn drepte Fenrisulven.

NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim har en egen utstilling om ulven som symbol gjennom ulike tider.  Vel verdt et besøk

Folkert på Sula har garantert hørt om Guri Kunna. (Foto: Marius Rua).

Trollkvinnen Guri Kunna

Besøker du vakre Frøya; kanskje ser du sporene etter Guri Kunna? Ikke for det – historiene om Guri Kunna er kjent langs hele trøndelagskysten.

Trollkvinnen holdt til på øyene i Froan, ikke minst var hun knyttet til øya Kunna.  Historiene om henne er fantastiske. Hun var både dronning og heks, og hadde magiske og overnaturlige evner. Mange fiskere mente å ha sett de fantastisk vakre døtrene til Guri. Problemet var at når karene kom for nær dem, ble de skapt om til fisk og forsvant ned i havdypet.

Det finnes også en sprekk i berget på Horsøyene som skyldes en pil Guri Kunna skjøt etter en mann der ute. I Børøysundet på Hitra falt Guri så tungt en gang hun prøvde å dra Froøyene nærmere Hitra, at det ble et stort søkk etter baken hennes. Stedet kalles i dag “Kjærringræva”.

Vil du høre mer om Guri Kunna og andre sagn og historier fra kysten, er vi sikker på at gjengen på Kystmuseet på Hitra kan trollbinde deg.

Frøya og naboøyene er  alltid verdt et besøk; hva med øyhopping fra Frøya til Halten .

Peter Wessel Tordenskiold. Av Jacob Coning (antatt)/Oslo Museum. Lisens: CC BY SA 4.0

Den myteomspunndede Tordenskiold

Han ble så sagnomsust at han fikk plass i vers tre av nasjonalsangen, ikke så rart kanskje – det finnes massevis av mer eller mindre troverdige myter og vandrehistorier om Peter Wessel Tordenskiold fra Trondheim.

Den kjente sjøoffiseren fra den nordiske krigen på 1700-tallet  gikk jo alltid seirende ut mot overveldende fiender. Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning, hvor Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at styrken han ledet var langt større enn den faktisk var.

Han lot samme beskjedne antall soldater gå rundt samme kvartal i flere omganger, slik at styrken framsto langt større. Minnesmerker etter Tordenskjold finner du i Stavern, Oslo, København, Frederikshavn og selvsagt i fødebyen Trondheim.

Tordenskiold tilbragte sin barndoms somre på Ringve. Han var ett av familiens atten barn og allerede som trettenåring forlot han hjemmet for å dra til sjøs. Ved dagens Ringve musikkmuseum kan du oppleve Tordenskiold-samlingen og Tordenskiolds barndomshjem.

I gjesteloftet på Stiklestad kan du sove som i Middelalderen.

Olav steinkløyver

Det finnes en rekke  myter og historier om Olav den Hellige. For eksempel om da  Olav kløyvde en stein med sverdet sitt. Den ene halvparten ligger i Klinga like ved Stiklestad og den andre på gården Bjartnes.

Vil du vite mer om de mange mytene og historiene tilknyttet Olav, lær merm om dem  sammen med engasjerte og kunnskapsrike ansatte på Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Kanskje du også vil sove slik de gjorde i middelalderen, på det rekonstruerte gjesteloftet.

Les mer om vikingsommeren på Stiklestad. 

Olavsgruva på Røros

Reinen som avdekket kobberet

Hvordan ble den første kobberen funnet på Røros? Og hvem fant den, som ble starten på et gruveeventyr på 1600-tallet. Her er et utdrag fra en av historiene bak Røros spede start som gruvesamfunn: 

Forsiktig strakk mannen seg etter børsa, løftet den, la fingeren på avtrekkeren og siktet.  Øyeblikket etter skuddet  hersket det fullstendig stillhet inne på Storvola. Rett etterpå kunne gubben høre forvirrede og redde dyr som kastet seg rundt og forsvant lengre og lengre bort i skodda. Gubben sprang ned til reinen. Dødskrampen som hadde herjet i dyret stilnet mer og mer. Det var nesten vemodig å se dyret ligge der så hjelpesløst, men han visste at det handlet om overlevelse. Med dette dyret hadde han sikret trygghet gjennom vinteren. Med ett stoppet blikket hans opp. Nede ved den høyre bakfoten hadde dyret sparket opp mosen, og under den, i berget, var det noe som glitret. Han kastet seg ned og begynte å rive opp moseflak etter moseflak. Berget kom til syne, og i berget var det noe som glitret og skinte som det reneste gull. Gubben, Hans Olsen Aasen, ble sittende urørlig. Han syntes han kunne høre en melodi som kasta seg rundt sammen med vinden ute på vidda.  Hans hadde funnet kobber.

Og slik begynte historien til Røros bergstad og Circumferensen.

Eller var det egentlig slik?

Hør mer og gjør opp din mening på bergstadvandring.